Sirkel Glass og Norsk Metallgjenvinning samarbeider om innsamling av glass- og metallemballasje fra husholdninger i hele Norge. Formålet er å sikre at mest mulig av det vi kaster kommer tilbake i verdikjeden som resirkulerte råvarer.
For å få til dette, er spiller vår kasteatferd en helt avgjørende rolle, kildesorterer vi emballasjen rett kan den benyttes på nytt.
Hovedmålet i prosjektet var derfor å identifisere hva som gjør det vanskelig for Oslos innbyggere å sortere glass– og metallemballasje, for så å komme frem til tiltak som kunne redusere, eller bidra til å fjerne barrierer for å få til best mulig sortering av glass– og metallemballasje. I tillegg var det et mål å undersøke om et eget system for oppsamling i hjemmet kunne bidra til økt sortering. Prosjektet ble gjort i samarbeid med Oslo kommune.
Det ble gjort observasjoner, spørreundersøkelser og intervjuer i to ulike borettslag som inngår i Oslo kommunes testområde for hjemmehenting av glass – og metallemballasje. Barrierene vi avdekket var blant annet:
1. Tror ikke på systemet.
2. Hva er rent nok?
3. Når man er usikker så kastes alt i restavfall.
4. Mangler plass til oppbevaring.
5. Tar for mye tid
6. Vil bare bli kvitt søppelet og
7. Ønsker å vite hva avfallet faktisk blir til.
Vi laget tiltak for å redusere barrierer og forsterke motivasjon hos beboerne.
Resultatene viste en økning i sortering av glass- og metallemballasje fra 80% til 94% (selvrapport). De ble mer bevisst hvordan de skal sortere riktig og hvor rent som er rent nok for, noe resultatene fra plukkanalysene også viste.
Det er et kjent problem at mange ikke har tillit til systemet. At man ikke tror at det nytter det man gjør.
Beboerne rapporterte økt kunnskap om hva som skjer med det vi sorterer, noe som igjen øker motivasjonen vår.
Plukkanalysene gav dessverre ikke noe entydige svar, men spørreskjemadata viste bedre sortering, økt kunnskap og bevissthet, og mindre usikkerhet.
Det var i underkant av 20 % av beboerne som tok i bruk beholderen for oppsamling av glass- og metallemballasje. De som tok den i bruk mente den bidro til økt bevissthet om å sortere glass-og metallemballasje. Hovedrsak til at mange ikke tok den i bruk, var at de allerede hadde et eget system.
Resultatene i prosjektet er basert på selvrapporterte data. Dersom vi skulle kunne vektlagt resultatene fra plukkanalysene ville det vært behov for flere, gjentatte analyser noe det ikke var rammer til i prosjektet.
Å sortere avfall er komplisert og det er noe de færreste ønsker å bruke tid på. Særlig hvor rent er rent nok, og om man kan stole på systemet, fremstår som de største barrierene for å nå målet om bedre sorteringsgrad. Dette bør absolutt jobbes videre med.
